Stomperudtjernet ligger helt øverst i den vestre delen av Rakkestadelv-vassdraget i Degernes i Rakkestad kommune midt i Østfold. Det lille tjernet ligger nedstrøms Blytjerna og oppstrøms det noe større vannet Ertevannet. Stomperudtjernet er grunt, maksimalt 3 meter, men stort sett kun med dyp ned mot 1,5 meter, og ganske så gjengrodd. Vannet er leirefarget med siktedyp ned mot 0,2 – 0,3 meter og definitivt eutroft, om ikke hypereutroft. Det er kun et fåtall plasser det er mulig å fiske fra land. Heldigvis er disse forholdsvis lett tilgjengelige fra grusveien et par hundre meter unna.

Foto: Stomperudtjern.

Foto: Fiskeplass i tjernet.

Det var en god fiskedag. Fisken bet jevnt og trutt, og brasme, flire og mort begynte å fylle keepnettet da klokka nærmet seg ni. Litt over klokka ni tippet duppen over på siden (for n’te gang), og begynte å dras bortetter vannoverflaten, og jeg gjorde tilslag. Da ble det liv, og jeg merket kjapt at det var en fisk med ekstra futt i, etter å ha dratt opp en haug med fisk opp mot 7 – 8 hekto. Etter en bra kamp på omlag 2- 3 minutter lå fisken skinnende blank i håven, og jeg tenkte umiddelbart ”flire”. Oi! Veiingen viste 755 gram – omtrent 60 gram mer enn den da gjeldende rekorden. Men den store jubelen uteble. Hvorfor, kan du lese under.

Tvil
Da jeg kom hjem la jeg fisken i fryseren, usikker på hva jeg skulle gjøre videre. 23. juni 1995 hadde jeg fått det jeg mente var en flire på 692 gram i Rakkestadelva, og den ble overlevert til en fisker jeg kjente som skulle få noen som visstnok hadde greie på dette til å se på den. Etter at han hadde sett på den, mente han at fisken var en hybrid (krysning) mellom brasme og flire, og da ble det ikke noe mer av den saken. Jeg hadde trodd jeg stort sett kunne skille mellom brasme, flire og eventuelle hybrider av disse, men den troen forsvant med den fisken.

I løpet av de to årene fra 1995 til 1997 hadde jeg imidlertid blitt litt mer tvilende til om den karen som da hadde sett på fisken hadde så mye greie på dette allikevel. Jeg visste jo ikke engang hvem han var. I tillegg hadde jeg i løpet av den tiden fått noen hundre flirer, brasmer og krysninger til, og mente det var mulig å stort sett skille dem uten å se på svelgtennene, iallfall i mine lokale vann og elver. Det er selvfølgelig alltid tvilstilfeller, og på eventuell rekordfisk må alltid svelgtennene kontrolleres.

Etter mye frem og tilbake bestemte jeg meg til slutt for å få fisken kontrollert på Zoologisk museum, og det ble arrangert slik at fisken skulle leveres der for artsbestemmelse. Dette var utpå høsten 1997, og det skulle gå ytterligere noen uker før svaret forelå. Og det var et godt svar: fisken var bekreftet å være en 100 % ren flire, og kravet ble derfor etter mye om og men og sommel sendt inn til Villmarksliv som mulig rekord, rett før fristen for et slikt krav gikk ut. Der tok det faktisk enda mer tid før saken var ferdig vurdert (sannsynligvis pga. ikke alt for jevnlige jurymøter), men rekorden ble godkjent, og diplomet på veggen hjemme er signert den 06.02.1999. Rekorden gikk over i historien i 2004, da en flire på hele 1015 gram fra Nitelva ble godkjent som ny rekord, men min historie slutter ikke der.

Foto: Rekordflira (for øvrig et usannsynlig uklart bilde, dessverre).

Stomperudtjern etter rekorden
I motsetning til hva man kanskje skulle forvente, ble det ikke noen spesielt hardere satsning på Stomperudtjernet selv om jeg hadde landet en rekordflire der. Da rekorden ble offentliggjort i 1999, medførte heller ikke dette noe økt fiskepress på stedet. Flire har aldri blitt vurdert som noen fisk man satser tid på for å få rekordfisk av to grunner; den er ikke spesielt stor, og den kan være meget vanskelig å skille fra brasma (og i tillegg har man hybridiseringen som forekommer mellom de to artene).

Jeg har fanget flere hybrider også i Stomperudtjern. Den største veide opp mot 650 gram. Alle disse har blitt avlivet. Det har imidlertid virket greit å skille både brasme, flire og hybrider i dette tjernet, i motsetning til i Nitelva, hvor jeg har fisket noen ganger, og fått en rekke fisk jeg ikke har klart å bestemme i det hele tatt. Det er spennende at Tom Ole Holth nå har tatt initiativ til å klargjøre problemstillingen rundt brasme-flire-hybrider i denne elva. Alle fiskene jeg har fisket opp og vurdert som rene flirer i Stomperudtjern f.o.m. 2001 har blitt returnert. Dvs. at flere fisk fra 600 – 700 gram fremdeles burde svømme der. Jeg tror at det helt sikkert finnes flirer der på over 800 gram, og kanskje enda større. På kun 12 turer burde jeg ikke klart å lande den største (det klarer man vel som regel aldri, og takk og pris for det….).

Jeg har fisket i Stomperudtjern fra tid til annen etter 1997, men aldri til dags dato gjennomført noen hard satsing. Det skal sies at jeg har fisket seriøst nok der på de turene jeg har vært der, men potensialet til den lille sjøen er på ingen måte utforsket.

Foto: Min nest største flire i tjernet – en fisk på 700 gram tatt i 2003.

Fra og med 1997 og til nå (2004) har jeg fisket i Stomperudtjernet 12 ganger, fra begynnelsen av mai (tidligste 2. mai) til og med august (seneste 21. august). På disse turene har vi stort sett vært to personer som har fisket ved siden av hverandre på den plassen der jeg tok rekordflira, og det har akkurat vært plass. Resultatene har vært meget bra. På disse 12 turene har vi landet hele 19 flirer på 400 gram eller mer. 14 av disse har veid 500 gram eller mer, 6 har veid 600 gram eller mer og to fisker har veid 700 gram eller mer. De fem største har veid 755 gram, 700 gram, 690 gram, 646 gram og 610 gram. All flire over 500 gram må vel sies å være stor flire. Jeg må selvfølgelig bemerke at kun den største av disse har blitt verifisert (av Per Pethon) til å være en ren flire, men jeg er rimelig sikker på at disse har vært rene.

Vi har dessverre ikke lykkes å få andre fiskearter av noen større størrelse. Den største fisken har vært en brasme på 1750 gram. Den største morten har veid 270 gram, ellers har det kun vært små abbor, laue, sørv og gjedde. Det har også blitt med den ene karussen. Mengdene fisk er det imidlertid ikke noe å si på, heller motsatt. På det beste har vi landet opp mot 50 kilo fisk (anslag) i løpet av dag. På det dårligste (hvis vannet har blitt for kaldt) kan det være vanskelig å få mer enn 1 – 2 kilo.

Statistikken under avslører at de store flirene har blitt fanget i hele perioden fra 1997 – 2003. De totale fangstene har gått opp fra 90-tallet og til turene f.o.m. 2000, men dette kan ha like mye med fiskernes dyktighet å gjøre, som med fiskebestanden. Jeg heller mot det første?

Statistikk – Stomperudtjern
Fangstene under omfatter stort sett 2 fiskeres fangst i løpet av 4 – 9 timers fiske.

1997
1. 31. juli: Flire: 755 g, totalt 15 kilo fisk, dårlig på to andre fiskere på den andre plassen.
1998
2. 21. juli: Flire: 646 g, 569 g, 546 g, 433 g, En del fisk.
1999
3.15. mai: Flire: 450 g, Noe fisk, Litt tidlig.
4. 29. mai: En del fisk, dårlig på to andre fiskere på den andre plassen.
5. 29. juli: Flire: 390 g, En del fisk.
2000
6. 21. august: Lite fisk, litt sent.
2001
Ingen turer
2002
7. 9. mai: Flire: 690 g, Mort: 270 g, masse fisk.
8. 19. mai: Flire: 450 g, Brasme: 1220 g, masse fisk (mellom 30 og 50 kg).
2003
9. 2. mai: Flire: 370 g, Sørv: 101 g, masse fisk.
10.9. juni: Flire: 510 og 500 g, Brasme 1370g, masse fisk.
11.21. juni: Flire: 700, 610, 600, 500, 500, 450 og 440 g, masse fisk.
12.19. juli: Flire: 500 og 500g, Brasme: 1750 g, 1650 g, masse fisk.
2004
Ingen turer

Foto: Meite i Stomperudtjern.

Metode
Jeg har stort sett basert meg på mark, mais og maggot som agn under fisket etter flire. Jeg har også forsøkt doggmark uten hell, da fangsten da kun består av brasmer. Jeg ser dessverre ingen annen mulighet enn å dra masse brasme, småflire, mort etc. for så å få en storflire etter 100-300 annen fisk. Det er vanskelig å fiske spesifikt etter stor flire, da denne foretrekker de ovenfor nevnte agnene som også annen fisk liker. Jeg er imidlertid åpen for at brød, eventuelt kombinert med mais kunne tenkes å fiske mer selektivt.

Til å begynne med brukte jeg en duppstang og en bunnmeitestang, men småfisken gjorde det imidlertid etter hvert til en slitsom affære å dra bom på bunnmeitestanga. Nå bruker jeg kun dupp, enten fisket rett over eller på bunnen. Flirene virker ikke spesielt vare på motstand, uten at jeg vet hvor mange tapte napp som var storflire. Nappene kan utarte seg på flere måter: enten ved at de går jevnt under, eller løftenapp, eller bare risting og urytmiske bevegelser. Nappene er imidlertid som regel godt synlige.

Jeg opplever at flire fighter omtrent som en sørv på samme størrelse bare den blir stor nok (0,3 – 0,4 kilo). Liker man å meite etter sørv, burde derfor også flira være et spennende bekjentskap. Dette forutsetter selvfølgelig at man ikke bruker noe kraftig utstyr.

Jeg har fisket desidert mest på dagen, men på et par av de siste turene holdt vi stand flere timer etter mørket hadde senket seg. Dette så ikke ut til å redusere bettet noe særlig, men det ble en dominans av brasmer, med noen store flirer inne i mellom. All småmorten forsvant mer eller mindre. I fremtiden kan jeg derfor godt tenke meg å bruke mer tid på å fiske etter mørkets fremfall.

Foto: Nattfisket storflire: 690 gram.

Foring er essensielt ved fiske i Stomperudtjern. Etter at jeg begynte å fore jevnlig mens jeg fisket der, økte fangstene betraktelig. Noen ganger, spesielt vår og høst, må man vente både en og to timer før fisken begynner å nappe. Jeg forer jevnt frem til det napper jevnlig, deretter forer jeg hver gang fisket ser ut til å avta. Jeg har brukt en enkel forblanding: grunnfor med litt søtstofftilsetning, og har løsforet med mais.

Konklusjon
Stomperudtjernet har et ennå relativt lite utforsket potensial for å levere meget stor flire. Det er så godt som bare undertegnede og Leif Andersen som har fisket seriøst specimenmeite der. Hvis andre ønsker å fiske der ville det bare vært trivelig, så fremt større flirer gjenutsettes. Vannet virker så godt som enestående i Norge m.h.p. flirebestanden.