SFK Laken goes Namsos....again
Fem fiskegale sportsfiskere samlet seg i Namsos fra 21 til 25 oktober. Der ble de tatt imot av lokalguide Vilhelm. Alt lå til rette for noen fine fiskedager.
(Tekst: Heier, Bilder av Asper, Heier og Johannessen)
Onsdag 21. oktober var det endelig dags for høstens store tur. Jeg hadde gledet meg lenge så det var herlig å endelig være i gang. Med øvre Østerdalen kom også et første varsel på årstiden som venter oss...
Vi tok en liten stopp i Verdal for å forsøke oss på dvergulke, men det ble med pers på ulke (175 gram) på undertegnede - nåvel, da var jeg i gang!
Noen timer senere var vi fremme på hytta og stemningen på topp - nå skulle det fiskes skate!
Noe av det første som kom på land sto imidlertid ikke riktig i stil med forventningene...
Men så ble det dagens første skikkelige run på Leif...
Det var en flott pigghå som satte under kaia når den vel var presset inn mot land. Etter litt knot fikk Leif presset ut fisken igjen, men nå fikk vi ikke helt plass til den i håven, og da vi løftet krummet den kroppen feil vei og bet av snøret. Nedtur!
Snart kunne imidlertid Leif lande dagens første skate, og deretter var det undertegnede sin tur til å ha skaterun, og opp kom denne...
....og ironifaktoren ble brått høy. Jeg måtte kjempe hardt for i det hele tatt å få skate i fjor, og da den til slutt kom 15 minutter før hele turen var slutt veide skata minimale 470 gram. Og denne? Denne veide 480 gram....jaja 
Når det er sagt ble det uventet dramatikk under landingen av skata - da håven ble senket gikk knuten opp og håven forsvant rett til bunns på 10 meters dyp. Skata ble løftet etter snøret, men håven lå temmelig utilgjengelig til.
Leif hadde imidlertid store treble-kroker i skrinet sitt og dette ble knyttet fast til 0.70 sene. Dermed skulle det velkjente prinsippet om at treblekroker alltid hekter seg i håvnett testet av Mythbuster Heier. Krokene ble senket og der satt de jammen umiddelbart i håven på 10 meters dyp. Dermed ble håven dagens fangst og myten nevnt over ble bekreftet å stemme: treblekroker hekter seg alltid i håvnett så snart de kan!
Vår eminente guide Vilhelm kom innom etter at han var ferdig på jobben og kunne konstatere at de første Laken-gutta var på plass, men de store resultatene ble det ikke på dette første skatepasset. Det ble 5 på land med den største på ytterst beskjedne 830 gram (men igjen pers på undertegnede i alle fall).
Så opprant dag 2 og Vilhelm dro oss med til noen fine flytebrygger. Brygge nr. 1 ble fisket effektivt i 2 timer uten at noe annet skjedde enn at Stein ble frustrert over sær tangstikling og undertegnede gjorde en god innsats med å redusere sypikebestanden i fjorden. 
Dermed byttet vi brygge, og det gikk langt bedre. Etter bare 10 minutter og en spennende fight på bunnmeitestang fikk undertegnede flott ny pers på rødspette på 1750 gram og 51 cm. 
Deretter fikk Vilhelm på en riktig sinna fisk, som dessverre satte seg fast i kjettingen som holdt brygga etter hvert. Hva det var vet vi ikke men stort var det - kanskje ei drøy rødspette eller en mindre kveite?
Så var det Leif som ikke hadde marginene på sin side: etter en tung fight med en tilsvarende bra fisk som Vilhelm hadde mistet før, røk snøret i knuten og Leif måtte konstatere at storfisk nr. 2 det siste døgnet var tapt 
Som et plaster på såret kunne han imidlertid litt senere konstatere at hans gamle rødspettepers var knust med denne spetta på 1410 gram 
Stein på sin side jobbet knallhardt for å få opp en ny art; men sandkutlingen trakk det lengste strået til slutt. Han fikk imidlertid en liten tass av ei flyndre; En soleklar piggvar i følge Leif....  , neida det var nok ikke det.... 
Da det mørknet kunne vi oppsummere med en temmelig actionfylt bryggedag med et tyvetalls sandflyndre, og en del knurr etc. + det over, før vi igjen satte kursen mot skatefiske fra kaia.
Denne gangen slo også Vilhelm følge (under), og etter hvert kom også Lake nr. 4 fra Brønnøysund; Halvor.
Det nappet mye, men det ble få skater på land. Leif (se under) og Vilhelm fikk dagens eneste skater, og store var de ikke.
Selv om skatene sviktet ble det imidlertid noen artige fangster allikevel. Inne ved brygga stor det nemlig en stim med øyepål, slik at alle de som ikke hadde denne arten etter hvert kunne få denne notert på lista si. Her dagens største på 105 gram.
Det ble også landet flere ål denne kvelden, og den største veide hyggelige 1000 gram og var 75 cm lang. Den ble selvfølgelig gjenutsatt, all den tid det nå ikke er lov å fiske opp og beholde ål lenger.
Dag 3 skulle vi forsøke oss på dypvannsplassen der Vilhelm blant annet har tatt norgesrekorden på skjellbrosme. Strømmen og sterk vind samarbeidet imidlertid veldig godt, og gjorde det i grunn umulig å fiske der. Dermed endte det med avslitte snører og skifte av plass etter ikke så lang tid, og da kom også Lars - direkte fra 5 dager håkjerringfiske i Trondheimsfjorden.
Det ble ikke mye mer suksess på den neste plassen - her var bunnen stygg - så vi var på plass på skatekaia allerede klokka 1800. Og det skulle vi ikke angre på...
Stein, Lars og Halvor satte seg på skateplassen, mens Leif og jeg satte oss på en mer utpreget haiplass - vi skulle sette haiperser.
Halvor er klar for skate.
Det braket snart løs på skateplassen, og snart var det et eneste kaos. Etter bare 2,5 timer hadde gutta landet hele 9 skater!
Halvor fikk gleden av å åpne ballet med denne:
Deretter fikk Lars på det som skulle vise seg å bli turens største skate: 6600 gram og 97 cm. Men det skulle ikke være lett å få den opp. Da fisken skulle landes satte spilesøkket seg fast i håvnettet. Etter litt fikling fikk Leif og Stein heiset opp håven og tatt av spilesøkket (fint med glidende takkel da ja!), senket håven igjen og så var skata sikret og persen til Lars i boks!
Skikkelig frekk standup skate.
Halvor med skate
Omsider fikk også fjorårets store fisker på Namsosturen (Stein) skate; 3880gram
Stein fikk også pers på hågjel på 1250g. Den hadde gammelt stygt sår i munnen.
Hågjel
Borte på haiplassen fikk vi nettopp hai, og jeg kunne notere meg for ny pers på hågjel på 1260 gram.
Og så, når det hadde begynt å roe seg borte på skateplassen, kom det jeg trodde var et hairun på stanga mi. På tilslaget ble det imidlertid bråstopp og endelig, etter en tung kamp, kunne jeg lande min første skikkelig skate: 4890 gram og 87 cm. Gjett om jeg var glad
Så glad, faktisk, at jeg glemte bort hele håven som ligger bak på bildet over. Det kom jeg ikke på før dagen etterpå, og da var håven borte
Med såpass suksess på kvelden ble det tidlig kveld og hamburger på hytta fremfor å trykke videre i vinden på kaia. I tillegg hadde vi håp om båttur på havet dagen etterpå så vi satset på å være uthvilte.
Men da neste dag opprant blåste det like fordømt mye, på tross av alle gode lovnader meteorologisk institutt hadde kommet med tidligere i uka. Skuffet måtte vi konstatere at det ikke ble noen storsei, torsk, uer eller vassild på denne turen. Lars og Halvor sov bort det hele på hytta mens vi tre andre bestemte oss for å prøve flytebrygga fra 2 dager tidligere igjen.
Vi har erfaring med at sjøfiskeplasser må "hente seg inn" litt igjen noen dager etter at de har blitt fisket, og det holdt stikk nå også. Fisket var ikke på langt nær så bra som sist, men det ble da noen fisk.
Leif fikk dagens fisk med denne rødspetta på 890 gram. Utrolig flotte flekker på akkurat dette eksemplaret!
Og endelig fikk Stein sandkutlingen sin: 3,8 gram var faktisk over gjeldende norgesrekord, men det ble vi ikke klar over før vi var vel hjemme og vel så det.
På kvelden splittet vi oss i to grupper på to forskjellige kaier. Lars ble dagens mestfangende mann med 4 skater på land og den største på 4 kilo blank.
Undertegnede var i det ufine lunet og hadde napp stort sett hele tiden, mens de to andre på hver side av meg kun hadde noen få napp hver. Leif fikk imidlertid ny klubbrekord og pers på hågjel på flotte 1410 gram.
Undertegnede kunne også notere ny hågjelpers på 1320 gram.
Det ble også to skater på meg; her er den største på 4110 gram.
Best av alt var det at en lokal kar kom og spurte om ikke noen av oss savnet en håv? Joda, han hadde tatt vare på håven min jeg hadde lagt igjen dagen før, og den fikk jeg igjen. Ergo var kvelden temmelig strøken for min del
Dette ble for øvrig turens eneste pigghå; stort mindre kan man som oftest ikke få dem
Så var det ubønnhørlig slutt, og alle dro fornøyde hjemover. Alle fikk minst en ny pers. Takk til Vilhelm for strålende guiding. Så får vi ha noe av det som blåste bort til gode til en annen gang!
Sist endret av stein den Tor Okt 29, 2009 9:06 am, endret 2 ganger |
Sist endret 30.10.2009 kl 09:38
av stein
|
